Fredag 29.08.08

Jeg har fått med meg, igjen, at AM prater i søvne. Det er ganske tydelig hva han sier og hva han mener. Det er kanskje ikke så rart siden han prater mye og gjør seg godt forstått ellers, også for fremmede.

I dag har det som ellers vært mye venting. Kl 14 ble det tatt CT og det var ingen enkel sak. Det er en maskin man blir kjørt fram og tilbake i og den klikker litt. Men for at bildene skal bli bra så må det kontrast inn i venflonen. Det er mange som reagerer på det og syns det er ubehagelig. Med kontrast kjenner pasienten at det blir litt varme i kroppen og det kan også komme litt metallsmak i munnen. Etter at vi hadde klart å roe AM så pass at han lå stille gikk det bra helt til kontrasten kom. AM fikk bare oppmuntring og Tommy, han som la AM til rette, var veldig flink og omsorgsfull. Da AM begynte å grine så vi bekymrede rynker i ansiktet til Tommy, men da han kom fram til AM var det ikke annet enn ros å høre. Vi spurte jo om hvordan det gikk og legene skulle se på bildene om de er tydelige nok. Hvis de ikke er det må nye bilder tas i morgen, med noe beroligende.

Legevisitten kom og kunne fortelle at det så foreløpig bra ut, men alle testene er ikke tatt. Mandag er det sjellettundersøkelse. Det er en veldig sjelden type kreft men hos AM er den ikke så hissig at den sprer seg fort. Det er ikke stor tro på at det kan ha spredd seg til skjelettet, men det er en risiko, så det må sjekkes.

Vi kunne reist hjem på permisjon i helga, med retur søndag kveld. Minuset med det er at venflonen må ut og ny må settes inn søndag kveld. Pga dette og muligens ny CT har vi valgt å bli på Rikshospitalet i helga. Vi blir ikke innestengt her så vi trenger ikke være innenfor sykehusets vegger før AM skal legge seg og venflonen skal skylles.

Resten av dagen gikk med til lek, vente på måltider og vente på sengetid for store og små. Vi vet at hver ny dag byr på nye utfordringer. Det er en veldig fin utendørs lekeplass her. Det er sykler, traktorer, sklie og mye annet spennende der. AM liker seg veldig godt. Men en ting skal være sikkert: det er ingen ferie å være på sykehus med AM! AM viser lite tegn til sykdom, bortsett fra appetitt, så farten er høy. Ordene ”mamma” og ”pappa” ljomer i gangene her. AM har blitt så varm i trøya at han går alene på lekerommet. Det er veldig mye spennende der. I dag har førskolelæreren bakt boller med dem som stilte opp.