Da var det neste gutt. 8.2 rykket vi inn på Riksen igjen. Denne gangen med minsten. Han har stive og hovne kneledd og dermed er det duket for en revmatismediagnose. Og det ble gitt en midlertidig diagnose. De vil se om det blir med denne gangen eller om det gjentar seg. Han er stiv om morgenen, klarer ikke stå og ikke gå. Skal bæres over alt og spesielt ille er trapper.

1. dag: Tatt imot og fikk snakket med lege. Informasjon om hva som skal skje de neste dagene.
2. dag: Faste, narkose, tapping av ett kne og sette kortison i samme sted. (Og mamma som er så veldig glad i narkoser!) Holdes i ro i 48 timer.
3. dag: Holdes i ro og får ikke bruke beina sine på noen måte. (Gutten er snart 2, høres litt urealistisk ut!)
4. dag: Kan få lov å gå og hjemreise ble avtalt dag 3.

Første dag gikk som alltid på sykehus, helt vanlig venting. Ble innlosjert på rom og fikk enerom! Jøss!, sa mamma. Helt utrolig. Vi tok oss en tur ut i 1730-tiden og opplevde at gutten sovnet på veien tilbake fra Ullevål. Ikke akkurat praktisk siden han skulle måles før soving, men vi fikk det til på et vis og han våknet litt etterhvert uten å være helt fornøyd.

Andre dag var med faste. Mamma og pappa spiste på skift, på kjøkken, og dermed gikk fastingen veldig bra. Siden han er så liten kom han ned som en av de første. Etterpå ville han selvfølgelig ut av senga rett etter han våknet av narkosen, og skulle ned på gulvet. "Nei, nei - får ikke bruke fotene dine nå." Mamma og pappa hadde den største jobben, holde en liten gutt på ca 23 mnd i ro. Det ble en del trilling i vogn, vi er godt kjent på Riksen og beveger oss på alle "lovlige" steder. (Ikke første gutten vi triller rundt på Riksen i vogn.) Vi hadde utstyrt oss med laptop og en del filmer. Blandt annet Ole Brumm, Byggmester Bob, Postmann Pat og Drømmehagen. Det eneste som "klaffet" var Postmann Pat. Det gikk derfor mange ganger med Pat. De voksne var veldig glad da de klarte å finne denne sorten i sykehusets sortement. (De hadde veldig mye forskjellig på barnerevmatisk avdeling.)

Tredje dagen var nye turer med vogn og litt leking på rommet, med påfølgende Postmann Pat. Dette var en fredag og vi så vårt snitt til å "bestille" en tur ut mens det fortsatt var lyst. Utskrivingssamtalen ble derfor utsatt til etterpå, noe som betyr at jeg spurte etter den kl 1730 - teit å få den midt i leggingen. Spesielt siden vi visste at flyet gikk kl 10 dagen etter og vi ikke kunne sove så lenge vi ville. Legen hadde tenkt å foreslå samtale kl 9 dagen etter - noe som var helt umulig i fht flyet. Vi fikk pakket det meste før gutten ble lagt.

Fjerde dag fikk han gå med en gang han våknet og den gutten var veldig glad. Han var over alt og denne dagen ble ikke like lett å putte ham i vogna da vi skulle dra. Han syns vel han hadde sittet stille nok da han endelig fikk gå igjen. Men det ble en utfordring først i vogna til bussen, så i bussen (som var det som gikk best) og deretter flyet. Flyturen var fæl. Han hadde ikke tenkt å sitte stille og da vi til og med måtte vente etter vi hadde kommet inn på flyet, i nærmere 45 min, var det ingen nåde. På tross av bestikkelser av både leker og spisende... Men vi kom da hjem til slutt og det var veldig deilig. Veldig godt å komme hjem til Audun Mathias igjen! Mormor, morfar og tante Solveig tok seg av ham.

Eimund Tobias skal til øyelege, siden han kan ha betennelser i forbindelse med øynene - noe han ikke hadde da vi besøkte øyelegen. De anbefalte ca hver 3 mnd på sykehuset. 6-8 uker etter innleggelsen skal vi til SUS, Stavanger Universitetssykehus. Og etter ca 3 mnd etter innleggelse - ny innleggelse på Riksen. Nå får vi se hvordan det går om han får en diagnose: revmatisme eller om vi slipper. Det vil nok uansett ta litt tid før han får en endelig diagnose. Han går fast på Ibux, 3 ganger om dagen. Han har vært veldig bra til for ca 1 uke siden. Da begynte han å bli stiv igjen. Han klarer å stå og gå, men han halter og vil ikke gå ned trapper før han har "varmet opp". Vi venter i spenning!

Familieforøkelse

Bjørg spurte nettopp: Kan du amme litt, så kan jeg skrive? Jeg fant dette litt teknisk vanskelig å få til, så det er nok best at jeg skriver, mens Bjørg sier hva jeg skal skrive.

Audun Mathias leker fint på gulvet, og av og til får vi bekreftet at små gryter har også ører.
... og god hørsel! Han begynner å bli stor, og vi får stadig påminnelse om hvor stor. Han er forresten tørr både på dag og nattestid.

Bjørg overtar mens jeg går og steller:
Familieforøkelse sjedde 26. mars 2010 og AM viser seg å være en født storebror. Han sjekker stadig hvor lillebror er og hvordan han har det. Vi er så heldige at AM rekker opp og kan se inn i vogna. I morges var det Audun Mathias som sjekket om Eimund Tobias hadde våknet. AM sitter på siden av meg og "skriver" på sin datamaskin. "Dette er bokstaven I i is." En smule irriterende for foreldre med han får med seg veldig mye. "Dette er bokstaven D for dukke" og knallen sitter der: mamma er dette D for Donald Duck? Kan jo ikke nekte ham så god lærdom :)

Eimund Tobias ble som sagt født 26.3-2010 kl 1427. Han var 4048 g, 52 cm og 36 cm rundt hodet. 2. dag ved veiing var han 3828 g og 3. dagen 3800 g (og da var det nesten 4 timer siden forrige måltid). 5. dagen var AM og jeg en tur på helsestasjonen og veide. Da hadde vekta snudd til 3865 - så alt ser bra ut. Siden det er så mange røde dager nå så kan jeg ringe ammetlf og få veie i dag. Det skal jeg benytte meg av. Dette er noe nytt, jeg ammer! (Og har knapt måttet jobbe for å få det til.) Og merker godt at jeg ikke har samme kontroll med hva som går inn som jeg hadde med AM og flaskene hans. Pumpet jo til og med ut det jeg hadde og ga i Dr.Brown-flasker, pga kolikken.

Alt går heldigvis som det skal, bortsett fra en frustrasjon: det er så mye sovemedisin i "naturlig vare"! Og en annen ting som jeg egentlig ikke burde bekymre meg for: Mating var kl 2155 og kl 0430, ja... og da vekket jeg ham. Vekket ham på nytt kl 0800 og syns det at nå var det nok soving! Bank i bordet! Vi har hatt gode netter. Har jo AM oppe på do om natta også så om det er litt mating midt på natta spiller liksom ingen rolle.

Da er lillebror også klar for dagen og vi skal gjøre oss klar til å dra til mormor, guttene og jeg. Ha en fortsatt god påske!

Streik...?

Jepp, jeg tror jeg skal streike litt! AM er så godt som tørr nå og det betyr at potta bor i stua. Dermed må jeg ned og opp for å tømme den. Og nå har han sørget for at jeg har sprunget ganske mange ganger i tett rekkefølge. Forstå meg rett: AM er veldig flink så lenge han ikke finner ut at han skal være lat.

I tillegg er jeg skikkelig forkjøla med tett nese og sover ikke om nettene. Ja, for ikke å glemme den biten om høygravid. Nå er jeg rimelig utslitt og usikker på om jeg orker en tur til ned og opp. Natt til i dag: sov til 2, så tv, la sammen klær, tømte oppvaskmaskinen, ødela spannet med honning, drakk te. Ca i 5 tiden sovnet jeg på sofaen og gikk ned i senga kl 0545. Sov til ca 0720. Da syns AM vi hadde sovet lenge nok. Bank i bordet for at han ikke våkner kl 6 hver morgen!

Morfar (far) og pappa (Åsmund) holder på med oppussing i 3.etg, men jeg tror de må ta en pause mens Å hjelper AM i seng. 3.etg er nå inndelt i 3 soverom og et bad. Nå skal det inn rørlegger for å finne fram rørene som visst nok skal ligge klar under gulvet, og elektriker. Det blir deilig å få den etasjen klar så vi får frigjort de to rommene i 1.etg som vi bruker til soverom nå. Det skal bli godt og igjen få satt opp symaskinen på et fast sted og at jeg kan kose meg litt uten at hele stua ser helt hjelpeløs ut.

Man skal liksom sove seg opp til "den nye" kommer men jeg må nok sove resten av tiden for å ta igjen det tapte. Men det går vel dette også som alt det andre.

26. januar var vi på SUS - Stavanger Universitetssykehus, for nye blodprøver, røntgen og ultralyd (ul). Det var en ganske ekkel opplevelse! Det viste seg at SUS ikke hadde fått noe å gå på. Det var ul som ikke var til å stole på. De hadde ikke fått noe å sammenligne med og det var jeg som satt og sa hva de skulle ta bilder av. Sånn skal det ikke være! Men takket være meg så hadde de i hvert fall fått sammenlignet før vi kom og skulle snakke med lege den 11. februar.

Resultatet var nå i hvert fall bra! Ingenting på blodprøvene, ul eller røntgen. Neste sjekk er på Riksen i mai.

Vi er veldig usikre på hvordan vi skal gjøre det framover. Om vi skal si vi vil ha alle kontrollene på Riksen. AM har nemlig vært hjemme i 3 uker sammenhengende nå pga vannkopper i bhg. Siden vi denne gangen har måttet holde ham frisk til 2 datoer, og ikke bare 1 dato, så ble det veldig slitsomt og vanskelig. Vi var jo litt heldige siden jeg ble sykemeldt 100 % 21. januar. Hvis ikke hadde vi hatt store utfordringer med å få barnepass til å gå opp. Det er jo ikke sikkert vi er like heldige om 1 år.

Men nå kan vi godt få vannkopper, hadde vært godt å bli ferdig med det! Men nå får vi det vel ikke...

En god ting har det kommet av denne tiden hjemme. AM har pottetrening og det er ikke mange uhell vi har. Ser en slutt på bleiene :-)

På torsdag var vi på Rikshospitalet igjen. AM er en liten engel når han ligger på bordet til ultralyd (ul) og tar røntgen. Det er veldig lett å ha ham med på alt annet enn å ta blodprøver. Men noe må jo gutten få protestere på!

Vi fikk svaret på to av undersøkelsene mens vi var på sykehuset. Den siste fikk vi tlf om. Alle prøvene var veldig fine! På tosdag som kommer, den 5.11, må vi på sykehuset å ta noen blodprøver. Det blir jo interessant. Så får vi se om de prøvene viser det samme som bildene.

Nå er AM og jeg prikket! Vi er vaksinert for svineinfluensa! Astmalegen på SUS, Stavanger Universitet Sykehus, sa rett ut at han er i risikogruppen og at det bare var å vaksinere! Det var veldig deilig når hun sa det. Da trengte vi ikke fortsette diskusjonen om vaksinering hjemme.

Nå er det i hvert fall gjort. Det var satt opp fellesvaksinering mellom 1530 og 1930 i dag. Vi stilte 1510 og sto i kø for å bli registrert. Deretter var det bare å vente, bli stukket, vente i 15 - 20 min og gå hjem. AM syns det var veldig sosialt. Det var flere barn der som var eller skulle vaksineres. Han har sjekket på mamma sin arm. "Mamma, har du fått prikk på armen?"

I morgen er det en tur til Riksen igjen. Vi krysser fingrene for at AM ikke får feber pga vaksinen. Men da reiser vi uansett. Vi vet jo i så fall hvorfor han har fått feber. Han har bestemt seg for å ha med seg Panda denne gangen. Panda er litt større enn det jeg ønsker å dra på men det er ikke jeg som skal sjekkes, ses på og pelles på! Hvis Panda hjelper så får vi bare dra på Panda. AM gleder seg til å kjøre bil igjen. Godt han ikke har blitt 3 år enda... Bilene som man sitter i er det 3-års aldersgrense på! Det blir spennende neste gang vi skal dit.

Vi har også begynt å forberede AM på bursdagen hans. Spørsmålet om hva han ønsker seg er helt unødvendig. Han har bare adoptert mormor sine ønsker til hennes bursdag. Tror ikke det er så mange som ønsker å kjøpe kniver (Fiskar-kniver) til min store 3 år gamle sønn... Takk og lov for det!

Jeg gleder meg til jul!!!

"Besøk" av sykdom!

Jeg kan ikke forstå hvorfor vårt hus tiltrekker seg alt av feber og lignende! Hvorfor kan vi ikke slippe unna 1 gang? Men, men... det er ikke mer å gjøre enn å ta det som kommer. Vi bare bytter på her. Mormor begynte, deretter morfar og AM. Nå er det meg. Det mangler Åsmund og tante Solveig. Vi krysser alt for at de to går klar.

AM sin feber har heldigvis begynt å dale igjen. Alt er lettere når han er frisk og rask. Heldigvis har han stort sett holdt seg oppegående. I går hadde han en liten stund han krøp opp på sofaen hos mormor og morfar og sovnet.

Åsmund og jeg skulle spilt i Sandnes i kveld, for en annen korpsing. Jeg må i hvert fall holde meg hjemme. Da kan mormor og morfar kose seg hjemme eller finne på noe. Vi er heldige som har dem som stiller opp hver gang vi trenger det og når behovet ikke er så stort - men bare veldig godt!

Hvor blir det fine været av? Det vi ble lovet for august, september og oktober? Finere enn på mange år? Nå skal vi vente på bedre vær for Rogaland og håpe at vi får en fin høst. Det har vært typisk høstvær her med regn og det er greit når man i helgen kan ta på regntøy og gå litt rundt. En helt annen sak når man skal i barnehage og jobb, med ut og inn av bilen.