Fredag 03.10.08

Dette må betegnes som en god natt! Jeg våknet kl 0225 av at AM romsterte i senga. Han vrei seg og sa ”au”. Jeg ringe på og fikk bekreftet det jeg trodde: for 15 min. siden var de inne og satte stikkpille uten at noen av oss orket å bevege en muskel. Stikkpillene hadde bare ikke begynt å virke. Jeg stakk hånden min inn til ham og han tok fingen min og da var det greit å legge seg ned.

Kl 8 våknet vi og det var ingen pappa der. Han kom litt over 8 og hadde våknet av vondt i magen på natta. Da så jeg for meg at han ikke skulle få lov til å komme inn på avdelingen. Det viste seg at han bare hadde fått i seg for lite væske dagen før og at det ordet seg ut over dagen.

Feberen i morges var 37,2 og vi var positive! Jippi - det laveste til nå! Siden venflonen ble fjernet i går så har vi fått drikkeliste. Dette blir nok en kamp men det er bedre enn ”mamma, fast”! Vi fikk først beskjed om at han måtte drikke 1100 ml, dermed sank det til 800 ml og da vi hadde klart 763 ml spurte vi om det ble lagt inn venflon for skarve 37 ml fikk vi vite at det var gått ned til 700 ml. Dermed var målet nådd og vi jublet!

Bilene på avdelingen er flittig i bruk. AM skal ikke være så veldig kjapp før han skal kjøre ”bin”. Vi slår i hjel tid med biblioteket og gangene rundt på sykehuset. Vi har vært gjennom ganske mange ganger nå, både blindgater og gjennomganger. Med en gang vi går ned i vestibylen må vi ha klær med oss. Det er veldig kaldt og det kjennes ut som utetemperatur.

Vi hadde besøk av sosionomen i dag. Hun hadde plutselig funnet ut at vi var på huset og ville vite hvordan det gikk. Det er en spesiell dame men det var godt å treffe henne igjen.

Igjen kom kveldsmedisinene opp igjen. Jeg kan ikke forstå at det ikke er en annen løsning på å gi det. Fullt skifte og vasking igjen. Dermed brukte vi 20 – 30 min. på å få ned medisiner. Han var helt utslitt da medisinene var nede og sovnet raskt.

Snakket med en sykepleier som har sett hvordan det er når medisinene skal ned. Hun foreslo å legge ned sonde så vi pratet om det og måtte bare takke ja. AM har jo fortsatt sin sjette sans på plass og skjønner når noe skal skje.

Kl 2110 kom tante Solveig. Siden AM sov så gikk Solveig og jeg til rommet ”vårt” og Åsmund la seg. Det blir veldig ofte tidlige kvelder her men vi trenger all den søvnen vi kan få. Det er veldig godt å ha Solveig her. Jeg klarer å gå bort fra rommet og forhåpentligvis klarer jeg å sove godt i natt.