Fredag 26.09.08

Kl 0150 ble jeg vekket, AM hadde spurt etter mamma. Da hadde de aktivisert ham siden kl 0030. Siden de ikke klarte å få ham til å sovne og han var på kanten til å begynne å grine så ble mamma løsningen. Tenk å være løsningen! Høres sikkert litt rart ut men av og til er det veldig godt å få bekreftet at ingen kan erstatte mamma! J Selv hvor slitsomt det er. AM skulle sitte på fang og siden han spurte gang på gang så fikk vi hjelp til å få det til med slanger og styr. Vi prøvde å snakke om å ligge i senga men det nådde bare til ”NEI”! Ca 0345 hadde det vært så mange ”soverykninger” at jeg sa vi måtte legge ham selv om det ble litt grining for å få ham over. Kl 0420 valset jeg tilbake til rommet og la meg. Det var ikke lett å sove men jeg klarte det til slutt. Jeg sov ikke spesielt tungt men alt er bedre enn ingenting. Kl 0615 sto romkameraten opp for å sjekke sin knupp på overvåkingsrommet. Jeg våknet fort og fikk fortalt at det hadde vært helt rolig i sønnen hennes sin seng mens jeg var der. Jeg ringte Åsmund og fikk han opp og i dusjen slik at han kunne komme seg til AM før blodprøvene skulle tas kl 7. Jeg fikk sove til kl 9 og det var deilig.

Formen til AM har vært så som så. Mye kos, mye grining og lite soving. De to siste er ingen god kombinasjon. Etter legevisitten, rett før lunsj, fikk vi AM inn på rommet. Det var godt og han ble veldig fort roligere. Selvfølgelig så blir det uroligheter når de hvitkledde kommer. De skifter på såret med alt plasteret. Irriterende at det ikke er noen annen måte å få festet bandasjen på enn tape!

Vi spurtet etter medisiner så han kunne få sove litt. Vi prøvde med litt trilling i vogn og han sov ca 45 min. Kl 15-16 sov han skikkelig tungt og hadde deretter 2 timer med slumring, og han hadde skikkelig soving fra ca 18 – 1930. Jeg og min romvenninne var nede i Oslo en tur og fikk nødvendigheter ”i hus”. Det var brutalt å gå, deilig å være ute og ubeskrivelig godt å komme tilbake. Spesielt da jeg fant guttene mine i et mørkt rom med en sovende mini. Ca kl 1930 fikk vi tilbake vår gode gutt med smil, humor og våken på en helt annen måte. Han var ikke lenger bare tilstede og brukte øynene for å få med seg ting. Han ble også veldig mye mer tålmodig i senga. Han spiste også litt middag, kjeks og drakk juice.

Han ble liggende å se film litt utover kvelden. Han fikk noe beroligende ca 1930-20 og det skulle ta ca 2 timer før det skulle virke. Vel… vi får vente og se. Kl er nå 2216 og han ligger fortsatt med øynene på stilk og ser Thomas og vennene hans. Håper vi kan få en fin natt!

Nå er kl 2240, og øynene er lukket. Pappa skrudde forsiktig av Thomas på DVD’en, og det ser ut som en god start på natten.